General Personal

Ja det blir noen tårer av og til

2. november 2015
IMG_0059

Her sitter jeg. Alene i India. På et hotellrom. Det er til tider veldig tungt. Jeg er ensom. Føler meg tom. Dagene består av det samme. Jeg står opp rundt 0800. Kjapp frokost før vi kjører en time til trening. Tilbake på hotellet 1230 med lunsj 1300. Har bare en fellestrening siden kampene kommer tett. Jeg tilbringer hele dagen på rommet. Det er ikke mye man får gjort. Jeg får ikke beveget meg utenfor så mye på grunn av sikkerhet. Må alltid ha bodyguard med. Det er minimum 1 time og 30 min til et senter. Det gidder jeg ikke.

For at jeg skal få noe ut av dagen så går jeg i gymmen på ettermiddagen. Løper og trener styrke. Mest for å få tiden til å gå. På rommet går det mye i TV titting eller serier på Mac´en. Playstation blir også brukt. Jeg ligger mye i sengen. Tenker. Synes synd på meg selv. Plutselig kan tårene komme. Jeg er en som er avhengig av folk rundt meg. Spesielt Louise. Jeg merker jeg er totalt avhengig av henne. Uten henne i nærheten står alt stille. Alt bare stopper. Føler meg fortapt.

Jeg skal innrømme at jeg tårene kommer av og til. Savnet av Louise, familie og venner er fryktelig stort. Følelsen av å ha noen rundt seg. Gutta på laget er herlige gutter. Vi koser oss når vi er ute og reiser, men det blir mye i buss.Vi bor på et hotel uten muligheter til å gjøre så mye. Da blir det til at vi alle gjør det samme, sitter på rommet.Vi er mange i samme situasjon. Fleste uten sine nærmeste, tviler på de sliter like mye som meg. Who knows.

Rart å tenke på at jeg har det så tungt noen dager. Jeg lever jo drømmen som profesjonell fotballspiller. Hadde jeg vært alene i Oslo eller andre plasser så hadde det ikke vært noe stress. Da har jeg muligheten til å møte folk, dra på Cafe, restaurant, spille golf og lignende. Her blir det hotellrommet. Kan liksom ikke bare stikke ut døra for en lunsj. Når jeg er så langt unna alt og alle så begynner jeg å tenke. Jeg hører at alle mine nære koser seg i Norge. Her ligger jeg i sengen stort sett hele dagen. Jeg unner jo alle å ha det bra og kose seg, men er fryktelig tungt allikevel. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten kona mi.

Høres sikkert ut som jeg klager mye nå, men sånn er det av og til. Jeg er et vanlig menneske med følelser. Jeg er en ekstremt følsom person. Tårene kommer lett. Når jeg er alene og har det tungt så vet jeg det er helt normalt å føle det slik.

Jeg elsker jobben min. Jeg elsker å trene hardt, spille kamper og kjempe om tittelen. Virkelig! Hadde det ikke vært for at jeg er så mentalt sterk i hodet som jeg er, så flink til å fokusere på de riktige tingen før trening og kamp, så hadde det ikke funket. Men så har du meg da, jeg lever av å motbevise andre og meg selv! Jeg elsker utfordringer. Og jeg kan lett si at dette er den tøffeste testen jeg har hatt så langt. Det er en type fotball og livsstil som jeg ikke er vant til. Det er ikke gøy å se utenfor hotellet eller i trafikken så mye slum og fattigdom. Det gjør store inntrykk. Nå blir vi tatt ekstremt godt vare på her nede. Flott hotell og masse sikkerhet, men man får med seg hva som skjer rundt allikevel. Det som imponerte meg mest er gleden alle viser. De smiler og ler hele tiden, uansett hvor tøft de har det i hverdagen. Jeg har fått et helt annet syn på ting etter å ha vært her. Kjente det var godt å føle på det. Jeg skal ikke klage på bagateller når jeg kommer hjem. Nå har jeg sett i flere måneder hvordan andre har det.

IMG_3372

IMG_3373

Angrer jeg på at jeg dro hit? Langt ifra! Det er veldig mye positivt jeg opplever. Ikke tro noe annet. Dette er en liga som virkelig er på vei opp. De satser hardt og det er fantastisk å være en del av det. Det er fantastisk show rundt kampene, 30-60 tusen på tribunen, de heier på begge lag og de bare elsker å lage stemning. Jeg prøver å gjøre mitt beste for å hjelpe Indisk fotball til å bli enda større. Møtt utrolig mange mennesker som jeg liker veldig godt. Jeg har jo tross alt Roberto Carlos som trener, mitt idol!!!! Starstruck!!! Så at jeg dro hit angrer jeg ikke på i det hele tatt!! Vi er et godt lag som kjemper om å vinne hele greia. Er et herlig lag bestående av mange kulturer. Vedlig gøy å møte så mange flotte mennesker. Måten jeg har blitt tatt vare på her nede er også helt fantastisk! De elsker engelsk fotball, spesielt Liverpool. Det passet meg bra:)

IMG_3332

Jeg følte bare for å dele litt av hverdagen. Vise at det også er en bakside selv om man er fotballspiller. At det også er tunge dager for meg hvor jeg syns synd på meg selv.  Selv om fotballen går bra for meg og laget her nede, så er det normalt å ha tunge dager når man er så alene som jeg er nå og så langt borte fra mine nærmeste. Hadde det ikke vært for Facetime og Skype sier jeg bare:) Jeg gleder meg veldig til Louise kommer tilbake. Hun måtte en tur hjem etter 6 uker her nede grunnet flere møter angående hennes blogg. Hun er min viktigste støttespiller. Så når hun kommer tilbake om par uker blir jeg verdens lykkeligste igjen;) Hun er et fantastisk menneske som gir meg så mye kjærlighet.

Jeg gleder som en unge til å feire Jul hjemme i Oslo!! Det er bare helt fantastisk å se frem til! At romjulen og Nyttår skal feires på ei hytte på fjellet er en ekstra bonus:)

Nei nå er det nok syting fra meg!!! Høres ut som en liten baby jo….

Har tøff kamp i morgen, så det er på tide å fokusere på den:)

Ønsker dere alle en fin mandagskveld

You Might Also Like

17 Comments

  • Reply Brandon 2. november 2015 at 18:22

    Hi John!

    It sucks to hear that it can be lonely at times, especially when you’re all alone in a foreign country. But I’m sure you’ll pull through! Just hope you will be able to take in all in your stride and just look forward to things like Christmas, slowly, one step at a time, and I’m sure time will pass very quickly!

    Just try to cherish the last few years of your great footballing career thus far. Times flies, as soon as you look over your shoulder, you would have already retired and maybe looking back at your time in India, you might even miss those days when you were alone in the hotel room!

    Chin up, Ginge!

    Lots of love all the way from Singapore, YNWA John (:

    «When you walk through a storm
    Hold your head up high
    And don’t be afraid of the dark.»

  • Reply Silje 2. november 2015 at 18:41

    Så flott å lese om et liv «bak fasaden «. Så ekte -så sårbart. Det er lett å tenke fotballproff -super økonomi -alt tipp topp…..det å få høre denne delen og gjør deg til en enda bedre mann i mine øyne .
    Kjærligheten til din kone er sterk -det leser man gjennom linjene også. Savner kanskje litt å høre deg nevne barna dine -barn er de viktigste man har…kjærlighet kommer og går…kjærlighet til barna er det aller viktigste <3

    Håper du får dagene til å gå raskt frem mot jul.+×

    Var og veldig gøy se deg på Tv..Dama til…med Live Nelvik…he-he..det var en herlig episode.
    Ønsker deg alt godt fremover, selv hvor tøff situasjonen og savnet er nå.

    • Reply John Arne Riise 4. november 2015 at 11:22

      Hei

      Tusen takk for hyggelige melding:) Slike meldinger som gjør meg glad i hverdagen. Derfor jeg har blogg og åpner meg i sosiale medier. Hjelpe andre og samtidig vise at vi er alle mennesker med følelser

  • Reply Sigve 2. november 2015 at 19:04

    Stå på du . Ting er tungt til tider. Fotballspiller eller ikke…

  • Reply Sigve 2. november 2015 at 19:05

    Stå på du!

  • Reply Nina 2. november 2015 at 19:29

    Du imponerer 🙂

  • Reply EH 3. november 2015 at 22:46

    Stå på John-Arne! Du er en super fyr med de rette holdningene. Klart det er ensomt i blant, men det kjemper du deg gjennom. Heier på deg!

    • Reply John Arne Riise 4. november 2015 at 11:21

      Hei

      Tusen takk for hyggelige ord:) Setter pris på det:)

  • Reply Pia 3. november 2015 at 23:02

    Jeg ser veldig sjeldent på fotball men klikket meg inn på bloggen din av en tilfeldighet. Wow! Det er jeg glad for.

    Takk for din ærlighet, og gjennom den, din ydmykhet.

    Keep on keepin’ it real!

    Jeg delte denne med mine venner for å choose dem at vi alle har dager hvor vi føler oss ensomme.

    Helt rått! Takk <3

    • Reply John Arne Riise 4. november 2015 at 11:20

      Hei

      Så hyggelig å høre:) Det setter jeg veldig pris på!
      Ja vi er jo alle litt ensomme av og til, da er det bra man kan være åpen om det:)

  • Reply Mette 4. november 2015 at 17:38

    Skjonner godt att du foler deg ensom,og savner Dine-;)
    De fleste hadde vell gjort det samme i din situasjon,
    Men det har noe me a innromme det!!
    Ver deg selv,syns du er en Kjempeflott Type,akkurat som du er:)
    Ps: Synes du var saaaa Digg i ‘ Typen til’
    Ble liksom litt bedre kjent me deg,visst du skjonner?
    Klem fra meg

  • Reply mette 4. november 2015 at 17:41

    Ok,håper det blir bra nå-:)

  • Reply Daniel Stammers 5. november 2015 at 17:50

    Hi John,
    You’ve literally been my idol since I was a young kid! Probably because your birthday is two days before mine!! I was just wondering, as a fan who has followed you to every club you’ve been at, how am I able to get myself a Dehli Dynamos shirt! I’ve been looking online and I just can’t find one!
    I hope everything’s going good for you out there! Would love to see you back at Liverpool one day! YNWA!!
    Kind regards,
    Daniel

  • Reply Olav Vilnes 24. november 2015 at 22:11

    Har bare lyst til å kommentere intervjuet med deg om din mangel på selvtillit. Modig og ærlig. Det er sånt man blir bedre menneske av.!

    Dessuten tror jeg det kan hjelpe mange andre til å vite at det er alltid mulig.

    Respekt!

    Olav

  • Reply Hallvard N. Jørgensen 8. februar 2016 at 11:53

    Var innom bloggen her. Vil gjerne seie takk for eit ærleg og sårbart innlegg! Her var mykje å ta med seg, mykje å tenke på, mykje å lære av, mykje å kjenne seg att i.

  • Leave a Reply

    Translate »