Browsing Category

General

General Personal

Ja det blir noen tårer av og til

2. november 2015

Her sitter jeg. Alene i India. På et hotellrom. Det er til tider veldig tungt. Jeg er ensom. Føler meg tom. Dagene består av det samme. Jeg står opp rundt 0800. Kjapp frokost før vi kjører en time til trening. Tilbake på hotellet 1230 med lunsj 1300. Har bare en fellestrening siden kampene kommer tett. Jeg tilbringer hele dagen på rommet. Det er ikke mye man får gjort. Jeg får ikke beveget meg utenfor så mye på grunn av sikkerhet. Må alltid ha bodyguard med. Det er minimum 1 time og 30 min til et senter. Det gidder jeg ikke.

For at jeg skal få noe ut av dagen så går jeg i gymmen på ettermiddagen. Løper og trener styrke. Mest for å få tiden til å gå. På rommet går det mye i TV titting eller serier på Mac´en. Playstation blir også brukt. Jeg ligger mye i sengen. Tenker. Synes synd på meg selv. Plutselig kan tårene komme. Jeg er en som er avhengig av folk rundt meg. Spesielt Louise. Jeg merker jeg er totalt avhengig av henne. Uten henne i nærheten står alt stille. Alt bare stopper. Føler meg fortapt.

Jeg skal innrømme at jeg tårene kommer av og til. Savnet av Louise, familie og venner er fryktelig stort. Følelsen av å ha noen rundt seg. Gutta på laget er herlige gutter. Vi koser oss når vi er ute og reiser, men det blir mye i buss.Vi bor på et hotel uten muligheter til å gjøre så mye. Da blir det til at vi alle gjør det samme, sitter på rommet.Vi er mange i samme situasjon. Fleste uten sine nærmeste, tviler på de sliter like mye som meg. Who knows.

Rart å tenke på at jeg har det så tungt noen dager. Jeg lever jo drømmen som profesjonell fotballspiller. Hadde jeg vært alene i Oslo eller andre plasser så hadde det ikke vært noe stress. Da har jeg muligheten til å møte folk, dra på Cafe, restaurant, spille golf og lignende. Her blir det hotellrommet. Kan liksom ikke bare stikke ut døra for en lunsj. Når jeg er så langt unna alt og alle så begynner jeg å tenke. Jeg hører at alle mine nære koser seg i Norge. Her ligger jeg i sengen stort sett hele dagen. Jeg unner jo alle å ha det bra og kose seg, men er fryktelig tungt allikevel. Jeg vet ikke hva jeg skulle gjort uten kona mi.

Høres sikkert ut som jeg klager mye nå, men sånn er det av og til. Jeg er et vanlig menneske med følelser. Jeg er en ekstremt følsom person. Tårene kommer lett. Når jeg er alene og har det tungt så vet jeg det er helt normalt å føle det slik.

Jeg elsker jobben min. Jeg elsker å trene hardt, spille kamper og kjempe om tittelen. Virkelig! Hadde det ikke vært for at jeg er så mentalt sterk i hodet som jeg er, så flink til å fokusere på de riktige tingen før trening og kamp, så hadde det ikke funket. Men så har du meg da, jeg lever av å motbevise andre og meg selv! Jeg elsker utfordringer. Og jeg kan lett si at dette er den tøffeste testen jeg har hatt så langt. Det er en type fotball og livsstil som jeg ikke er vant til. Det er ikke gøy å se utenfor hotellet eller i trafikken så mye slum og fattigdom. Det gjør store inntrykk. Nå blir vi tatt ekstremt godt vare på her nede. Flott hotell og masse sikkerhet, men man får med seg hva som skjer rundt allikevel. Det som imponerte meg mest er gleden alle viser. De smiler og ler hele tiden, uansett hvor tøft de har det i hverdagen. Jeg har fått et helt annet syn på ting etter å ha vært her. Kjente det var godt å føle på det. Jeg skal ikke klage på bagateller når jeg kommer hjem. Nå har jeg sett i flere måneder hvordan andre har det.

IMG_3372

IMG_3373

Angrer jeg på at jeg dro hit? Langt ifra! Det er veldig mye positivt jeg opplever. Ikke tro noe annet. Dette er en liga som virkelig er på vei opp. De satser hardt og det er fantastisk å være en del av det. Det er fantastisk show rundt kampene, 30-60 tusen på tribunen, de heier på begge lag og de bare elsker å lage stemning. Jeg prøver å gjøre mitt beste for å hjelpe Indisk fotball til å bli enda større. Møtt utrolig mange mennesker som jeg liker veldig godt. Jeg har jo tross alt Roberto Carlos som trener, mitt idol!!!! Starstruck!!! Så at jeg dro hit angrer jeg ikke på i det hele tatt!! Vi er et godt lag som kjemper om å vinne hele greia. Er et herlig lag bestående av mange kulturer. Vedlig gøy å møte så mange flotte mennesker. Måten jeg har blitt tatt vare på her nede er også helt fantastisk! De elsker engelsk fotball, spesielt Liverpool. Det passet meg bra:)

IMG_3332

Jeg følte bare for å dele litt av hverdagen. Vise at det også er en bakside selv om man er fotballspiller. At det også er tunge dager for meg hvor jeg syns synd på meg selv.  Selv om fotballen går bra for meg og laget her nede, så er det normalt å ha tunge dager når man er så alene som jeg er nå og så langt borte fra mine nærmeste. Hadde det ikke vært for Facetime og Skype sier jeg bare:) Jeg gleder meg veldig til Louise kommer tilbake. Hun måtte en tur hjem etter 6 uker her nede grunnet flere møter angående hennes blogg. Hun er min viktigste støttespiller. Så når hun kommer tilbake om par uker blir jeg verdens lykkeligste igjen;) Hun er et fantastisk menneske som gir meg så mye kjærlighet.

Jeg gleder som en unge til å feire Jul hjemme i Oslo!! Det er bare helt fantastisk å se frem til! At romjulen og Nyttår skal feires på ei hytte på fjellet er en ekstra bonus:)

Nei nå er det nok syting fra meg!!! Høres ut som en liten baby jo….

Har tøff kamp i morgen, så det er på tide å fokusere på den:)

Ønsker dere alle en fin mandagskveld

General Personal

«Haterne»

20. oktober 2015

God kveld

Ligger i sengen i Mumbai. Dagen før kamp. Som alltid bruker jeg kvelden før kamp på å se mye Norsk Tv på internett. Så på TV2 at det nye programmet «Haterne» hadde begynt. Jeg husker at jeg ble spurt i sommer om å delta på programmet. På grunn av busy schedule så passet det dessverre ikke inn. Det plager meg veldig at jeg måtte takke nei. Hadde virkelig et stort ønske om å kunne være med å bidra.

Har nå sett episodene med Sophie Elise, Sandra Borch og Jørgen Foss. Jeg må bare applaudere. Først til TV2 som tar et skikkelig tak i noe som er et stort problem, spesielt i Norge, men ikke minst til kjendisene som stiller opp. Jeg vet hvor vanskelig det kan være å stille opp på slikt, men at de gjør det viser bare at det er et seriøst problem. Det er kjendiser som er mye i media som må frem og vise hvor alvorlig dette er. Gjennom dette programmet gjør de akkurat det.

At noen kan sitte hjemme og skrive så mye stygt om personer de aldri har møtt eller kjenner? Hva skjer? Har de så mye hat mot noen bare av å lese om de i media? Hva får mennesker til å gjøre slikt? Jeg blir så jævlig provosert! Har de så mye hat bygt opp inni seg? Er de misunnelige fordi livet deres ikke ble som de håpet på? Hva gir dem rett til å gjøre slikt? Jeg mener det går en grense på hva man bør tåle og akspetere. Her går flere langt over den grensen. Fryktelig langt!!!

Var herlig å se Robin sin reaksjon. Han står opp for Sophie Elise. Han sitter midt i det selv og vet hvor alvorlig dette er. Flere personer som blir ødelagt av dette, flere som går så langt at de tar selvmord. Ubeskrivelig!

Jeg mener at alle må kunne ha en mening. Null stress. Jeg har også mine meninger som sikkert er helt på jordet av og til. Men hvorfor dra det så langt? Hvorfor så mye hat? Hva får en person til å i det hele tatt skrive så mye dritt? Hadde det ikke vært bedre å finne noe man liker å lese om, skrive positivt om det og være lykkelig? Hadde ikke personen hatt det bedre med seg selv da? Jeg er sikker på at alle som stikker hodet frem aksepterer at andre har forskjellige meninger. Men da må det kunne være meninger som man kan lese uten å få selvmordstanker!!

Jeg har vært i dette gamet i snart 20 år. Problemet har bare økt voldsomt de siste årene. Du leser stadig vekk om personer som virkelig får kjørt seg i sosiale medier, kommentarfelt og diverse. Noe må gjøres. Hva vet jeg ikke, men det er et jævlig stort problem. Jeg mener det bør bli en lov mot det. Straff. Hvor grensen bør gå skal ikke jeg si noe om, men noe alvorlig må gjøres.

Tusen takk til TV2 som har laget dette programmet. Anbefaler alle å se hvordan det er. Takk til de som stiller opp og viser oss hvor alvorlig det er.

John Arne

 

General Personal

Love winning!!

19. oktober 2015

I did not blog yesterday as I had a game to focus on. We had 2 wins in a row before last nights game against Kerala Blasters. We knew that if we managed to win we would be sharing top spot. It was 63 thousand in the stadium. Playing away you do think it´s 63 against you. It is not the case here in India. Here they love football. They love all the players. The atmosphere was amazing last night. Truly! It was a full stadium 2 hours before the game. Thumps up to the Kerala fans.

IMG_3332

Last night I had the honour of being Captain. Even though I feel I am a leader on and off the pitch anyway, it was a great feeling wearing the armband. Since I joined India I have been playing centre back. Must say, I love it. A very different position from what I am used to, but I do see this as my position for the next 5 years or so.

IMG_3335

We won 1-0 after scoring in the 87th minute. We dominated the game from start to finish and should have been 2 or 3 up at half time. Winning last minute feels great though! There is a real buzz in the team now. The confidence is growing every day and every game. We have really taken huge steps since we met up in Sweden 1st of September. I am proud of the boys and how they want to learn every day. Now we are joint top of the league. By the end of the season it is important to be top 4. They play semifinal with the winners playing the final for the Championship. The earlier we can secure top 4, the better.

IMG_3345

After we win we always have a gathering at our hotel. They always provide us with a winning cake and some bubbles. We feel it is important we stay together, win or lose.

IMG_3337

Today we travel to Mumbai, another away game Wednesday. Tough game, again. Today it is all about recovery and getting body ready for another big game. Louise is travelling with the team, she is really one of the boys now. sadly she is leaving for Norway Friday, will be a very tough day!

Wishing you all a great start of the week. Stay positive and take care of each other.

Thanks for all your messages on my blog, Instagram and for following my Snapchat:)

The Ginge

General Personal Uncategorized

Ready for India?

8. september 2015

IMG_2977

Good morning

My first week with my new club is done. We have trained hard and things are getting better. I thought I would share some of the photos during my first week with Delhi Dynamos.

We have our pre season in Gothenburg, Sweden. I am very happy doing all this hard work under normal temperatures. I personally would have struggled doing it in India. My day consist of wake up, breakfast, training, lunch, rest/sleep, training, dinner, rest/sleep. Not much happening, but I love these weeks. It gets you fit and ready for the season.

delhi3

I am using my experience along with Malouda to help the players and team to be as well prepared as we can. We lost our first friendly 3-1. I was happy to score our goal, but the performance was not good from us. By then we only had 4 days together. I am expecting more for our next game.

Delhi

 

IMG_2943

Having my big idol Roberto Carlos as coach is amazing. He was the one I looked up to as a left back. His shooting and passing was something I always tried to learn from. He is a very nice person, likes to laugh and have fun with the players, but he is a very tough coach. If you don`t do as he wants, he makes you run. He expects 100% focus, hard work and to be professional. He says that football is fun. You should enjoy playing football. But if you don´t work and do the right things, it will not be fun running lap after lap because you did not do things right.

IMG_2942

We are staying in Sweden another week before we go to Denmark for a few days. We travel to India on the 19th of September. really look forward to it.

IMG_2969

Tomorrow is a big day for me. More on that on the blog later

Have a great day

Riise

 

General Personal

Hva har jeg sagt ja til???

3. september 2015

riise og louise

En av de tingene jeg har jobbet med i sommer kom frem i media forrige uke. Det ble jo litt skriverier om det og jeg kan endelig bekrefte at det stemmer. Louise og jeg har sagt ja til å være med på neste sesong av Bloggerne. Serien er ny og mye større enn tidligere og den skal gå på den nye kanalen «TV2 Livsstil» rett over nyttår. Tro meg, jeg gikk noen runder med meg selv før jeg sa ja til dette. Jeg trodde aldri at jeg skulle begynne å blogge, men at jeg nå skal være med på Bloggerne er jo bare helt vilt! Hva skjer liksom?

Louise har jo blogget en stund, jeg har vært hennes fotograf og vi har vært et team hele veien. Når jeg så responsen hun fikk på bloggen sin så fristet det å starte en egen blogg. En blogg hvor jeg kan kommunisere med mine følgere, møte nye mennesker og hvor jeg kan få skrevet med mine egne ord hva som skjer i livet mitt uten at noen skal kunne endre eller vri på det. Samtidig vet jeg at flere er nysgjerrige på hvordan vi har det som par. Vi bestemte oss tidlig for å være åpne og dele mye av hverdagen vår. Det er selvsagt positive og negative sider med å gjøre det slik, men vi er komfortable med å ha det slik.

Sommeren nærmet seg og vi ble spurt om vi ville ha et møte med TV2 angående Bloggerne, et møte jeg trodde skulle være om Louise. Jeg hadde jo nevnt det flere ganger til Louise at hun burde være med på neste sesong.

Under møtet kom det jo tidlig frem at de ønsket oss begge med til den nye sesongen! Jeg må innrømme at jeg ble rimelig overrasket og begynte å le litt. Ikke fordi programmet ikke er bra, men fordi jeg hadde aldri sett for meg dette for 7 måneder siden. Tror egentlig vi alle begynte å le litt. Jeg med på et blogge program? Hvem hadde trodd det?

Min blogg er ikke basert på at alt skal være så perfekt. Ikke skriver jeg bra, masse skrivefeil, bildene mine er tatt rett fra Iphone uten redigering. Dette er jeg fullstendig klar over, men det gjør meg ingenting. Det er min blogg, og hvis folk legger igjen kommentarer om alle skrivefeilene mine eller andre ting som ikke har noe med det jeg skriver om, så driter jeg i det. Jeg blogger fordi jeg syns det er gøy og spennende å dele med følgere og lesere.

Hvorfor takket jeg ja?

Louise og jeg er gift, vi er et team. Vi støtter hverandre uansett hele veien. Jeg skjønte jo at Louise kom til å bli med på dette, så hvis hun er med så vil jo jeg automatisk være en del av det uansett. Når det skal filmes så er jeg der i en eller annen sammenheng, om det er ute blant folk, events, hjemme i sofaen eller som henne fotograf. Hvorfor kan jeg ikke da bare være med på selve programmet som en egen blogger? Den første mannlige bloggeren faktisk. Hell yeah, all in from me!!

Hva ville folk si og mene om dette? Vel, nå er ikke jeg en som bryr meg så mye om det, men skal innrømme at på akkurat dette måtte jeg gå noen runder med meg selv. Se for meg beste og verste mulige respons fra media og folket. At det var riktig vei å gå. At jeg skulle være med på dette tror jeg ingen andre så for seg heller. Men vi takket ja, bestemte oss for å være positive og dele så mye som mulig av vår hverdag.

Vi er veldig spente på hvordan det blir å se dette på TV. At vi lar et TV team komme så tett innpå vårt liv er veldig rart, men spennende. Vi har filmet masse i sommer, vi koser oss med dette og gleder oss til de skal følge vårt liv i India. Det som er vanskelig med dette er jo at vi har hvert vårt videokamera. Med det skal jeg ha egne klipp hvor jeg setter meg ned og filmer mens jeg prater til kamera. Ikke komfortabel med det enda kan, men er vel bare en vanesak.

Siste jeg vil si er at jeg har møtt utrolig mange flotte mennesker siden jeg begynte å blogge. Dere hjemme i stua skulle bare visst hvor mye arbeid alle bloggere legger ned. Mange lever av bloggen sin, det er deres eneste inntektskilde. Til dere som kritiserer bloggere: Lag en blogg selv, gjør den så populær at du faktisk kan leve av den. Da finner dere fort ut hvor mye arbeid og tid som legges ned. Jeg er stolt av å være en del av disse herlige menneskene og jeg gleder meg til fortsettelsen. You guys rock!!

General Personal

I will never forget!!!

25. mai 2015

First of all I want to tell you all how difficult this was to write.  We have just won The Double together. Something I have never done. We have shared 9 great months together. I have made so many new friends, people I truly respect. I have learned so much about myself. During the year we went through some very good times, but also some difficult ones. Last 4 months has been amazing and especially the last week winning the Cup and the League. 

 I have been asked a lot last few weeks about my future. Am I going to stay one more year or not. A lot of rumours have been going around. So instead of people talking and pretending to know everything, I’m going to tell you with my own words. And again, this was not easy, and the decision was even harder.

 I have after a lot of consideration decided to not take another year at APOEL. This is a decision I took a few weeks ago. I spoke to Manduca and the President.I expressed my feelings. They really tried to change my mind. I didn’t want anybody to know as I wanted the focus to be on the Double. Team is more important then one player. So that’s why I now tell you this, so you can all see that my focus was always on the team and trying to do my best. I will not go into detail why I took this decision, but at the end I felt it was the right one for me and my career, but also for my family.  After playing in France, England and Italy, Cyprus was a different step. It was a something I really wanted to try and do my best for the team. I wanted to win things. I wanted to show that I still had some years in me. Thanks to APOEL, I managed to do that.

 Before I talk about the team, I want to thank the fans from the bottom of my heart for their support. I knew there was a lot of pressure on me when I came. The fans wanted to see the Riise from Liverpool. It took some time, but all I wanted was to show you that I always give 100%. I hope the last 4-5 months showed you all what you wanted to see. I am very very happy I managed to show you “The Riise Rocket “ you have all been waiting for.  6 goals and 10 assists or something is not bad for a left back. You are amazing fans with so much passion!!! Yesterday’s celebration was unbelievable and I’m very glad I was able to see this. I will always follow the team and I will always support you. I hope you all respect my decision. You have a friend for life and I feel proud to be a part of APOEL history. Keep supporting the team like you do and I’m sure you will have a lot of success. I will come and see you at the stadium, I will never forget!!

 Thank you to all my teammates and everybody working for APOEL. You all made it very easy for me to feel welcomed. The players are all great people and I see you as my friends. You all were a part of history this year, for this I thank you. Good luck to all of you and I look forward following your careers and to see you all soon.

 I want to thank the President. He gave me a chance to win trophies and make history. They really wanted me to stay at APOEL. They did everything they could to make me change my mind. It was a difficult decision for me, especially when I felt the love they showed me, and how much they wanted me to continue. So this is my choice only. The club and the president wanted me to stay. I can’t thank them enough for the effort they showed me.

 APOEL will always be in my heart. Thank you everybody for everything you did for me this year. I could not do this without the support from all of you. Now I will have a long summer and decide what to do next. I could go back to Norway, but I do feel I have some more yeas abroad.  I do hope I can have your support for the future.

 MONO APOEL

General Uncategorized

One last push!

24. mai 2015

I’m just in bed at the team hotel. So many thoughts in my head. But only one of them are important at this moment The League title! Wednesday we won the Cup. My first trophy for some years. Was an amazing feeling. To score a “Riise rocket” was also special. I wrote before the Final that I played for Louise and that this was a chance for me to give something back to her. To be able to do that was an incredible feeling. She was proud, that’s what matters to me.

Today is the last game of the season. We are 3 points ahead. We only need a draw, but we never think like that. We are going for the win as always. This is why I came here, to be in a position to win. And today we can win the League! Something I haven’t done since 2000 with AS Monaco. I have been so close many times, but not as close as today. I am desperate for this title! I have dreamt of winning a League Championship for so long! I will not miss this chance today. The whole team are very focused and ready for the challenge. Winning the Cup gave us a lot of confidence that we will use today. The fans will be on fire today and give us all the support we need.

When I think back, it’s been a season with a lot of ups and a few downs. I came in September after 3 months holiday. I was not in good condition. I was 5% body fat- and 5 kg too heavy. I needed a long holiday to get my head sorted and motivation back. Now I knew the hard work started. But I will never ever let my body go down like that again. I’m a fitness freak and it’s the first and last time it will happen. I felt bad, but 3 months off was extremely good for my head. I needed it to be able to keep pushing. OK, body fat and kg was not where I wanted, but that’s easy to get rid off. I was mentally ready now. I had my own plan for my stay here in Cyprus. Win trophies, get back to being a machine and show I was far from done.

It took some weeks to be fully fit and ready. When Thorsten Fink took over as coach, he brought Nikola. His fitness coach. I’m sure you have seen my Instagram, Snapchat pictures of the two of us together. This guy changed my life when it comes to fitness. He made me fitter and stronger than I have ever been. He is by far the best fitness coach I have ever seen. We worked every day in the gym, apart from day before a game. From the first day when I realised who he was, what he has done and how good he was, I told him: Niko, You are the guy I have been waiting for, make me into a machine! I want to get to a new level. A level I have never been. I want to show the doubters and haters that I’m still here. Push me to the limit and make me as strong as I have ever been. His reply? “Don’t worry machine, we start today”. I thank you Niko for what you have done for me, what you have taught me about football fitness.I thank you for what you will help me with in the future, but more importantly, I thank you for the friendship we have. You are the reason I came back to my best and now has 6 goals.

IMG_1518

riise og niko

 

The whole team has worked so hard for a year. I only came in September, but APOEL started in mid june. The players have put in so much effort. The whole team deserve to be in this position. We deserve to be fighting for the title. But to win it we need to be 100% focused today and give everything we have. It’s the last game after a long season. No games are easy, and today will also be difficult. But we are ready, and with the support from our passionate fans, it’s going to be an exciting game!

IMG_1823

 

Let’s give it all boys and have one last push!!!!!!!

 

General

Tippeligaen

6. april 2015

Endelig er dagen som Norsk fotball har ventet på kommet. Vinteren er veldig lang, oppkjøringen varer i flere måneder. Det skal trenes i all slags vær, treningsleirer til varmere strøk. Alle skal bli i best mulig form, miste noen kilo og noen prosenter med fett, samtidig bygge opp muskelmasse og kondisjon. Alle er spente på hvordan de ligger an mot de andre lagene når første serierunde starter. Jeg har tidligere sagt at Tippeligaen ligger et stykke bak. Det står jeg ved fortsatt, MEN, det jobbes veldig bra i klubbene nå. Yngre spillere kommer opp, flere klubber velger å satse på yngre spillere også, uavhengig av alder. Slikt liker jeg. Man ser at klubbene er blitt mye mer profesjonelle i arbeidet sitt. Ikke bare på banen, men alt rundt klubben og spillerne. Jeg har vel aldri vært spent og gledet meg veldig til det starter i Norge, sikkert fordi jeg ikke har fulgt så mye med. Men i år har jeg tatt meg sammen og er mer keen på Norsk fotball. Jeg har fulgt med treningskamper til ulike lag og føler jeg er mer forberedt. Å tippe hvordan det ender til slutt er selvsagt ikke enkelt, men jeg skal prøve:) Uansett gleder jeg meg til starten, gleder meg til å se flere kamper online og ikke minst følge med brudern og LSK.

Vet bror har slått alle rekorder som er mulige når det kommer til fysiske tester, så at han er forberedt er jeg sikker på. Mer usikker på laget, mye ungt der og ny trener. Om bror blir mest back eller kant vet jeg ikke sikkert, det spørs hvordan laget og de andre spillerne gjør det, men han er klar. Jeg trente med han i Julen den uken jeg var hjemme, og det er tydelig at han er rå. Han pushet meg til et nivå jeg aldri hadde vært. Digg å ha noen man ser opp til og som setter nye grenser. Han kjenner meg godt nok til at han vet jeg dro hjem og satt igang hardkjøret. Selv om jeg og brudern har helt forskjellig spillestil, vi tenker annerleds på banen og han trener litt annerledes kondisjon enn meg på grunn av det, så skal jeg ærlig innrømme at når det kommer til generell kondisjon er du et hakk over meg. Jeg er en del sterkere, enda, men på løping tar du meg:) Jeg skylder på alderen!!! Øktene i Julen ga meg en indikasjon på hvilket nivå han var på, så jeg programmerte det inn i hodet og tok det med meg hjem. Jeg har løpemaskin hjemme og den er flittig brukt siden Julen. Skal opp på hans nivå:) Du sikter alltid opp mot de beste. Og han er den best trente i Tippeligaen, det er jeg overbevist om.

Nok om det, her er mitt tips til hvordan Tippeligaen ender:

1 Molde

2 RBK

3 Godset

4 VIF

5 ODD

6 Viking

7 LSK

8 FKH

9 Aafk

10 S08

11 MIF

12 B/G

13 TIL

14 Stabæk

15 Start

16 Sandefjord

Lykke til !!!

General

Welcome to my blog

16. mars 2015

The day has finally come for me to start my blog. I must admit that I´m quite nervous, but very excited at the same time. I have for a long time been asked from different people why I haven`t started a blog. My first thought has always been that I felt I had nothing to write about. But the more I thought about it, the more I liked the idea. I want my blog to be a place where I can open up about my life, especially as a professional footballer. I want to use this blog to give something back to all the fans that has followed me throughout the years. Without all of you I would have never enjoyed my career as much as I have.  I will write about things that has happened in my life, on and off the pitch. It also gives me a chance in my own words to put things straight.

Being a footballer has always been my dream. When I was young I had no one I really looked up to. I was mainly just training hard on my own trying to be as good as I could. I will use all my experience on my blog to give something back, and try and help others to reach their dreams. I don`t say that my way is the right way, but it did work for me and if it has a chance to help someone else, I am willing to have a go. Trying to be successful at any job is difficult, it requires hard work, determination and patience. It can be a lot easier if you have someone you might look up to or someone who has done it before  you, sharing their thoughts. If that person you look up to has made their dream come true, that person sure knows a thing or two about reaching their targets.

I will use this blog to express myself in many ways. As I said before I will write about things that has happened on and off the pitch. Games, finals, training, diets, recovery, media, Q&A, personal life and more. I will also post videos from different settings of my life. This will be my way of talking to you amazing fans. Tell me what you want to read about. I want this blog to be succesfull, and for that I need all of you to help me out. At all the clubs I have played for, my first target is to connect with the fans. Without the fans the club can`t be succesfull. The fans travel all over to follow their team, spending a lot of money.  After every post you have the chance to leave a comment, use it. I will answer and use my blog to connect with you.

As this is only my first post I wanna thank you all in advance for giving me a chance. I am very excited and hope you will enjoy our ride together. Just for your information I will be posting in English and Norwegian, you can also use the Google Translate button.

General

» Why did you leave Liverpool? «

16. mars 2015

One of the most common questions I get from fans:  » Why did you leave Liverpool»? I must admit that i should have stayed. Not because I didn’t enjoy 3 years at AS Roma, 3 years at Fulham and so far 1 year at APOEL. Wouldn’t be without those memories, but because I know I would have taken the place from Dossena. Maybe the one time I didn’t stand up for who I am and fought for it. I remember like it was yesterday when Benitez called me to his office. It was a few days after the exit of Champions League against Chelsea where I scored the famous own goal in the first leg. ! I honestly think that the own goal didn’t affect Rafas desicion. Maybe i’m wrong, but i’m 100 % sure that the own goal wasn’t the main reason.  Yes, I was devastated about the own goal, I was crying at home and I didn’t talk to anyone for days. I knew I let all my teammates down and especially the fans. It seems like when these things happen in big games, people forget that own goals happens. It’s part of football. Sometimes you make a decision and it doesn’t always go as planned. I don’t need anyone to tell me i made the wrong decision, I know I did!  Since we still had the second leg coming up I had to mentally prepare myself for that game.th

Knocking on Rafas door was not something that scared me, I had talked to him many times like this before, but I had no clue what to expect this time. We only had 2 games left of the season. We sat down and had a nice talk about everything really. He told me they were gonna sign a new left back and that I was not gonna be first choice. Normally that doesn’t bother me because at a club like Liverpool you always face new players and hard competition. He then told me that I deserve to be first choice, but he couldn’t  give me that at Liverpool. Sometimes in Football people need a change to blossom again.  He said he would help me get to a big club, I said no thanks, I got my agent. We had 2 games left of the season and I was on 348 games for Liverpool, I asked him if I could please play part in last 2 games so I got to 350, he wouldn’t let me. 350 games would have given me average of 50 games a season. I left the office with a lot of respect for Rafa. The only thing I wish he did earlier was telling me how I stood within the team, and what I needed to do to remain first choice. If he as my manager told me I needed to step it up, I would have done everything in my power to do so. I was blind and didn’t see it. But i love Rafa, he gave me the best night of my life in Istanbul, he showed me a lot of confidence in my time with him. I learned so much from him. He was a great manager for me and my career. For him to be so honest with me during that conversation is something I will never forget and always respect him for. I still keep in touch with him.

riise_benitez_1197063068

I went down to dressing room feeling surprised, disappointed and empty. Some of the players came out of the shower and I met Carra, Stevie and Pepe. Carra asked me what gaffa said. I just told them I’m off. The looks on their faces told me they were surprised. Very surprised. I was so disappointed that I didn’t even shower, went straight to my car and started crying. Sat there maybe 20 min before I called my agent and told him everything. I ended the phone call with these words: I will show everybody that I can get back to my best! 

I had one year left of my contract, I should have stayed and fought for my place, my reputation, for my name. Yes, I knew Dossena would be first choice for the first 3-4 months, but I know I would have taken that place back. All I needed was someone to tell me that I needed to step up. I have been thinking a lot about it after, and I can only blame myself. The last year at Liverpool I wasn’t as focused as previous years. I was to comfortable with my position in the team that I didn’t work as hard as I should have and had before. Absolutely annoys me!!!! I lost what was my strength:  hard work, determination and focus.  I also should have known that Dossena coming from Italy wouldn’t adapt to English Football. This went through my head:  Do you wanna stay at a club knowing your manager won’t play you for 3-4 months, maybe longer? What about your reputation? I couldn’t sit on the bench or not even in the squad for so long. What about National Team? I could lose my place in the team. I saw only one outcome, I had to go. Had to much to lose. To this day I know I would have made the left back mine again.

Translate »